Euro til SEK | EUR SEK | Live Prisdiagram

EUR SEK

Kronen (kode: SEK) er valutaen i Kongeriket Sverige. Den er en av valutaene i Den europeiske union. Både ISO-koden «SEK» og valutategnet «kr» er i vanlig bruk for kronen; førstnevnte står foran eller etter verdien, sistnevnte følger vanligvis etter, men, spesielt tidligere, noen ganger foran verdien. På engelsk omtales valutaen noen ganger som «the Swedishcrown», siden krona betyr «krone» på svensk. Den svenske kronen var den niende mest omsatte valutaen i verden målt i verdi i april 2016.

En krone er delt inn i 100 öre (entall; flertall öre eller ören, der førstnevnte alltid brukes etter et kardinaltall, derav «50 öre», men ellers foretrekkes ofte sistnevnte i moderne tale). Mynter helt ned til 1 öre var tidligere i bruk, men den siste mynten som var mindre enn 1 krone, ble tatt ut av bruk i 2010. Varer kan fortsatt prises i öre, men ved kontant betaling avrundes alle beløp til nærmeste krone. Ordet öre stammer fra det latinske ordet for gull (aurum).

Innføringen av kronen, som erstattet riksdaler til pari kurs, var et resultat av den skandinaviske myntunionen, som trådte i kraft i 1876 og varte frem til begynnelsen av første verdenskrig. Partene i unionen var de skandinaviske landene, der navnet var krona i Sverige og krone i Danmark og Norge, noe som bokstavelig talt betyr «krone» på engelsk. De tre valutaene var basert på gullstandarden, der krona/kronen ble definert som 1⁄2480 av et kilogram rent gull.

Den gjensidige ekvivalensen mellom de tre valutaene opphørte under første verdenskrig, da deres konvertibilitet til gull ble suspendert. Selv om gullparitetene ble opprettholdt i mesteparten av mellomkrigstiden, ble valutaene som regel notert til forskjellige markedskurser.

Historie SEK

Mynter

Moderne

Den 11. september 2012 kunngjorde Riksbanken en ny myntserie med nye størrelser som skulle erstatte 1-kronor og 5-kronor, og de nye myntene kom i oktober 2016. Myntenes design følger temaet i singer-songwriteren Ted Gärdestads sang «Sol, vind och vatten» (engelsk: «Sun, wind and water»), med motiver som viser elementene på myntenes bakside. Dette innebar også at 2-kronemynten ble gjeninnført, mens den nåværende 10-kronemynten forble den samme. De nye myntene har også et nytt portrett av kongen i designet. En av grunnene til at det ble laget en ny myntserie, var at man ville slutte å bruke nikkel (av allergihensyn). Salgsautomater og parkeringsautomater har i stor grad sluttet å ta imot mynter og aksepterer kun betaling med bankkort eller mobiltelefon.

Mellom 1873 og 1876 ble det innført mynter i valørene 1, 2, 5, 10, 25 og 50 øre og 1, 2, 10 og 20 kroner. Myntene på 1, 2 og 5 øre var i bronse, myntene på 10, 25 og 50 øre samt 1 krone og 2 kroner var i sølv, og myntene på 10 og 20 kroner var i gull. I 1881 ble det også innført 5-kroner i gull.

I 1873 ble den skandinaviske valutaunionen fastsatt slik at 2 480 kroner ga 1 kg gull. I 2017 er gullprisen 365 289 kroner per kg. Så én öre i 1873 kjøpte like mye gull som 1,47 kroner i 2017. Så hvis det er rimelig å ha den minste myntenheten 1 krone i dag, var 1 øre en rimelig minste myntenhet i 1873. En 10 kr gullmynt veide 4,4803 gram med 900 finhet, slik at finvekten var 4,03327 gram eller nøyaktig 1/248 av et kilo.

I 1902 opphørte produksjonen av gullmynter, og den ble kortvarig gjenopptatt i 1920 og 1925, før den opphørte helt. På grunn av metallmangel under første verdenskrig ble bronse erstattet av jern mellom 1917 og 1919. Nikkelbronse erstattet sølv i 10-, 25- og 50-øringer i 1920, og sølv kom tilbake i 1927. Metallmangel på grunn av andre verdenskrig førte igjen til endringer i det svenske myntvesenet. Mellom 1940 og 1947 ble 10, 25 og 50 öre i nikkelbronse igjen utgitt. I 1942 ble bronsen igjen erstattet av jern (frem til 1952), og sølvinnholdet i de øvrige myntene ble redusert. I 1962 ble sølv erstattet med cupronikkel i 10-øringen, 25-øringen og 50-øringen.

I 1968 gikk 2-kronor over til cupronickel, og 1-kronen gikk over til cupronickelbelagt kobber (den ble helt erstattet av cupronickel i 1982). Likevel var alle tidligere utgaver av 1-kronor (siden 1875) og 2-kronor (siden 1876) fortsatt tvungent betalingsmiddel frem til 2017, selv om 2-kronor-mynter svært sjelden ble sett i omløp, ettersom de ikke har blitt utgitt siden 1971. 2-kronor-myntene inneholdt 40 % sølv frem til 1966, noe som betydde at de i flere år hadde vært verdt mye mer enn pålydende verdi, så de fleste har blitt kjøpt og smeltet om av arbitrasjører, og resten beholdes av samlere.

I 1954, 1955 og 1971 ble det produsert 5-kronemynter i sølv, med design som ligner på dagens 1-kronemynter og 2-kronemynter. I 1972 ble det lansert en ny, mindre 5-kronor-mynt, preget i cupronikkelbelagt nikkel. Den nåværende utformingen har blitt produsert siden 1976. 5-kronorsmyntene som er preget siden 1954, er lovlige betalingsmidler, men beholdes gjerne av samlere på grunn av sølvinnholdet.

På mange av myntene er også monarkens kongelige motto inngravert. En ny 5-kronorsmynt ble utformet i 1974, i en tid da det var politiske bestrebelser for å avskaffe monarkiet og den unge, uerfarne kongen. Monarkiet ble beholdt, men 5-kronoren fikk ikke noe portrett. Mynter preget før 1974 har samme størrelse, men inneholder portrettet av Gustav VI Adolf og hans kongelige motto. Øreavrunding (svensk: öresavrundning), ofte kalt svensk avrunding, er en lovpålagt metode for avrunding av vekslepenger, opp eller ned, til nærmeste fysiske myntenhet, samtidig som öre beholdes som pris- og regnskapsenhet. Det ble påkrevd i forbindelse med utfasingen av mindre mynter, som følger:

• 1971: 1- og 2-ører utfaset; veksling avrundet til nærmeste 5-øre.
• 1984: 5- og 25-øringer utfaset; vekslepenger avrundet til nærmeste 10-øre.
• 1991: 10-øringen utfaset, avrundet til nærmeste 50-øre.
• 2010: 50-ører utfaset; avrunding til nærmeste 1-krone.

I 1971 opphørte produksjonen av 2-kronor-mynten. I 1972 ble størrelsene på 5-öre- og 5-kronor-myntene redusert.

I 1991 ble 10-kronemynter i aluminium-messing («nordisk gull») introdusert; tidligere 10-kronemynter er ikke lovlige betalingsmidler. Samme år ble det også innført 50-øringer i bronsefarge.

Den 18. desember 2008 kunngjorde Riksbanken et forslag om å fase ut 50-øringen, den siste øre-mynten, innen 2010. Øre skulle fortsatt være en inndelingsenhet for elektroniske betalinger. Årsakene kan ha vært lav kjøpekraft, høyere produksjons- og distribusjonskostnader enn verdien og at myntene ikke kan brukes i de fleste parkeringsautomater og salgsautomater. Den 25. mars 2009 vedtok Riksdagen formelt å vedta loven om å oppheve 50-øringen som lovlig betalingsmiddel. I henhold til denne loven var siste dato for betaling med 50-øringer 30. september 2010.

Resterende 50-øringer kunne veksles inn i bankene frem til slutten av mars 2011. Etter lanseringen av den nåværende myntserien i 2016 har alle de gamle kronemyntene vært ugyldige siden 2017. De kan ikke brukes til betaling eller veksles inn til lovlige betalingsmidler i noen bank, men skal i stedet resirkuleres som metall.

Det er blitt preget jubileums- og minnemynter, og myntene fra og med 1897 er også lovlige betalingsmidler.

SEKs historie (fortsettelse)

Pengesedler

I 1874 innførte Riksbanken sedler i valørene 1 krone og 5, 10, 50, 100 og 1 000 kroner. 1 krone ble i første omgang bare utstedt i to år, men dukket opp igjen mellom 1914 og 1920. I 1939 og 1958 ble det utgitt 10 000-kronesedler.

Produksjonen av 5-kroneseddelen opphørte i 1981, selv om det hadde blitt utgitt en mynt siden 1972. Med innføringen av en 10-kronemynt i 1991 opphørte produksjonen av 10-kronesedler, og en 20-kroneseddel ble innført.

Alle gjenværende enkronesedler ble ugyldige etter 31. desember 1987. Alle gjenværende femkronesedler og tikronesedler ble ugyldige etter 31. desember 1998. En uttømmende liste over alle seddelmotiver siden 1874 er ikke inkludert, men følgende fem motiver ble eller vil bli pensjonert i løpet av 2016-2017. Det eldste motivet begynte å bli trykket i 1985.

En 20-kronorsseddel (en ny valør) ble trykt 1991-1995 med et portrett av forfatteren Selma Lagerlöf og på baksiden en gravert tolkning av et avsnitt fra boken Nils' vidunderlige eventyr. Seddelen ble ugyldig etter 31. desember 2005. En sikrere versjon med samme portrett ble trykket fra 1997 til 2008 og ble ugyldig etter 30. juni 2016.

En 50-kroneseddel (3. design siden 1896) ble trykket 1996-2003 med et portrett av sangerinnen Jenny Lind, og på baksiden var det et bilde av en sølvharpe og dens toneomfang. Seddelen ble ugyldig etter 31. desember 2013. En sikrere versjon med samme portrett ble trykt fra 2006 til 2011 og ble ugyldig etter 30. juni 2016. En 100-kronorsseddel (3. design siden 1898) ble trykket 1986-2000 med et portrett av botanikeren Carl von Linné og en tegning av en bie som pollinerer en blomst på baksiden. Seddelen ble ugyldig etter 31. desember 2005. En sikrere versjon med samme portrett ble introdusert i 2001 og ble ugyldig etter 30. juni 2017.

En 500-kronorsseddel (en ny valør) i en blå nyanse ble introdusert i 1985 med et portrett av kong Karl XI, og på baksiden er det en gravering av Christopher Polhem, «den svenske ingeniørkunstens far». Disse sedlene ble ugyldige 31. desember 1998. En 500-kronorsseddel (rød, men uten foliestriper) med samme portrett ble trykket i perioden 1989-2000. Denne seddelen ble ugyldig etter 31. desember 2005. En sikrere versjon med samme portrett ble introdusert i 2001 og ble ugyldig etter 30. juni 2017. Seddelen var kontroversiell i 1985 på grunn av henrettelsene av geriljakrigerne «Snapphane» som kong Karl XI hadde beordret. De to første designene av 1000-kronorssedlene (trykt fra 1894 til 1950 og 1952-1973) ble ugyldige 31. desember 1987. Det tredje motivet med portrett av kong Karl XIV Johan og Jöns Jacob Berzelius (trykt 1976-1988) ble erklært ugyldig 31. desember 1998. Som forberedelse til utfasingen av 10 000-kronesedlene ble det fra 1989 til 1991 trykket en ny 1 000-kroneseddel (av 4. design / uten foliestriper) med et portrett av Gustav Vasa og på baksiden et høstbilde fra Olaus Magnus' Beskrivelse av de nordiske folk fra 1555. Opplaget nådde en topp på over 48 millioner i 2001.

Den 15. mars 2006 introduserte Riksbanken en ny og sikrere 1000-kroneseddel med samme portrett, og Riksbanken ble den første sentralbanken i verden som tok i bruk sikkerhetselementet MOTION (et bevegelig bilde i det stripete båndet) på den nye 1000-kroneseddelen. Når seddelen vippes, ser bildet i det stripete båndet ut til å bevege seg. Vasaseddelen uten sikkerhetstråd ble ugyldig etter 31. desember 2013, og da var det bare 10 millioner sedler i omløp. Vasasedlene med sikkerhetstråd ble ugyldige etter 30. juni 2016, og da var det under 4 millioner sedler i omløp. Erstatningssedlene med Dag Hammarskjöld ble gyldige fra 1. oktober 2015, men ble satt i omløp i et betydelig mindre antall (under 3,5 millioner), noe som reduserte kontanttilgangen i Sverige.

10 000-kroneseddelen ble alltid trykket i små opplag, ettersom den var en av de mest verdifulle sedlene i verden. Det første motivet med Merkur-hodet ble trykt i 1939 og ble ugyldig etter 31. desember 1987. Det andre motivet ble trykt i 1958 med et portrett av Gustav VI Adolf, og ble ugyldig etter 31. desember 1991. Ugyldige sedler kan løses inn via Riksbanken, mot et administrasjonsgebyr på 200 kroner.

2015-serien

Den 6. april 2011 offentliggjorde Riksbanken navnene på personene som skulle pryde portrettene på den nye seddelserien som skulle introduseres i 2015. Denne serien skulle også omfatte en ny 200-kronorsseddel. Disse er

• Astrid Lindgren på 20-kronorsseddelen; lilla
• Evert Taube på 50-kronorsseddelen; oransje
• Greta Garbo på 100-kronorsseddelen; blå
• Ingmar Bergman på 200-kronorsseddelen; grønn
• Birgit Nilsson på 500-kronorsseddelen; rød
• Dag Hammarskjöld på 1000-kroneseddelen; brun

Den 24. april 2012 offentliggjorde Riksbanken grunnlaget for de nye seddelmotivene, basert på Göran Österlunds bidrag med tittelen Kulturell resa. De første sedlene, 20-, 50-, 200- og 1000-kronesedlene, ble utstedt 1. oktober 2015, og de to andre sedlene, 100- og 500-kronesedlene, fulgte 3. oktober 2016.

Kontrovers om 500-kroneseddelen

Operasangerinnen Malena Ernman har kritisert Riksbanken for å ha valgt et motiv der Birgit Nilsson er avbildet mens hun fremfører Die Walküre av Richard Wagner. Hun påpekte at det var svært upassende å inkludere noe av Wagner, hvis verk ble assosiert med Nazi-Tyskland, i en tid med økende problemer med antisemittisme i Sverige. Wagner døde lenge før nazitiden, og assosiasjonen er at Hitler likte musikken hans. Riksbanken svarte med å si at det er «beklagelig at valget av design oppfattes som negativt», og uttalte at det ikke kommer til å bli endret.

Björn Wiman, journalist iDagens Nyheter, gikk lenger i sin kritikk og fordømte Riksbanken for i det hele tatt å ha valgt Nilsson til 500-kronorsseddelen. Han trekker frem et eksempel fra Nilssons selvbiografi fra 1995, der hun beskriver Mauritz Rosengarten fra Decca med antisemittiske vitser om grådighet.

Valutakursen

Kursen på den svenske kronen mot andre valutaer har historisk sett vært avhengig av den pengepolitikken som Sverige har ført på det aktuelle tidspunktet. Etter den svenske bankredningsaksjonen har man opprettholdt en styrt flyt.

Det svakeste kronen har vært i forhold til euroen var 6. mars 2009, da en euro kostet 11,6465 SEK. Den sterkeste kronen har vært i forhold til euroen den 13. august 2012, da man fikk 8,2065 SEK for én euro. Den svake eurokursen skyldtes krisen i Hellas, som begynte i juli 2012, og frykten for at den skulle spre seg videre til Italia og Spania. Den gjennomsnittlige valutakursen siden begynnelsen av 2002, da euroseddelen og -mynten ble utstedt, og frem til 1. mars 2017 var 9,2884 SEK EUR.

Forholdet til euroen

Euro i forhold til SEK

I henhold til tiltredelsesavtalen fra 1994 (som trådte i kraft 1. januar 1995) er Sverige forpliktet til å bli med i eurosonen og må derfor konvertere til euro når konvergenskriteriene er oppfylt. Til tross for dette ble det den 14. september 2003 avholdt en rådgivende svensk folkeavstemning om euroen, der 56 % av velgerne var imot innføringen av valutaen, av en samlet valgdeltakelse på 82,6 %. Den svenske regjeringen har hevdet at en slik fremgangsmåte er mulig siden et av kravene for å bli medlem av eurosonen er at man har vært medlem av ERM II i to år. Ved å ikke slutte seg til valutakursmekanismen får den svenske regjeringen et formelt smutthull som gjør det mulig å unngå det teoretiske kravet om å innføre euroen.

Noen av Sveriges største partier mener fortsatt at det ville være i nasjonens interesse å bli medlem, men alle partiene har lovet å forholde seg til resultatet av folkeavstemningen, og ingen har vist interesse for å ta opp spørsmålet på nytt. Det var enighet blant partiene om ikke å diskutere spørsmålet før parlamentsvalget i 2010. I en meningsmåling fra mai 2007 var 33,3 % for, mens 53,8 % var mot og 13,0 % var usikre.

I februar 2009 uttalte Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt at en ny folkeavstemning om euroen ikke kommer til å bli avholdt før det finnes støtte fra folket og alle de store partiene. Derfor er det nå opp til sosialdemokratene å bestemme tidspunktet. Han la til at anmodningen fra Mona Sahlin, tidligere leder for det sosialdemokratiske partiet, om å utsette en ny folkeavstemning til etter mandatperioden i 2010, bør respekteres.

I 2014 er støtten til svensk euromedlemskap lav i befolkningen generelt. I september 2013 var oppslutningen så lav som 9 %. Det eneste partiet i Riksdagen som støtter svensk euro-medlemskap (per 2015), er Folkpartiet.

E-kronan

E-kronan er en foreslått elektronisk valuta som skal utstedes direkte av Riksbanken. Den skiller seg fra elektroniske overføringer med kommersielle bankpenger ved at sentralbankpenger ikke har noen nominell kredittrisiko, ettersom de står for en fordring på sentralbanken, som ikke kan gå konkurs, i hvert fall ikke for gjeld i svenske kroner.

Den fallende kontantbruken i Sverige kommer til å bli forsterket konjunkturelt. Etter hvert som flere virksomheter finner ut at de kan fungere uten å ta imot kontanter, vil antallet virksomheter som nekter å ta imot kontanter, øke. Det vil forsterke behovet for at stadig flere skaffer seg Swish-appen, som allerede brukes av halvparten av befolkningen. Kontantautomatene, som kontrolleres av et svensk bankkonsortium, blir demontert i hundrevis, særlig på landsbygda.

Riksbanken har ikke tatt noen beslutning om å utstede e-kroner. Først må Riksbanken utrede en rekke tekniske, juridiske og praktiske spørsmål. «Den synkende kontantbruken i Sverige gjør at dette er et mer brennende spørsmål for oss enn for de fleste andre sentralbanker. Selv om det ved første øyekast kan virke enkelt å utstede e-kroner, er dette noe helt nytt for en sentralbank, og det finnes ingen presedens å forholde seg til.» Hvis Riksbanken velger å utstede e-kroner, er det ikke for å erstatte kontanter, men for å fungere som et supplement til dem. «Riksbanken vil fortsette å utstede sedler og mynter så lenge det er etterspørsel etter dem i samfunnet. Det er vår lovpålagte plikt, og den skal vi selvsagt fortsette å leve opp til, avslutter visesentralbanksjef Cecilia Skingsley.

I desember 2020 kunngjorde Sveriges finansmarkedsminister Per Bolund at regjeringen skulle utrede muligheten for å gå over til en digital valuta, og at utredningen skulle være ferdig innen utgangen av november 2022. Anna Kinberg Batra, tidligere leder av Riksbankens finanskomité, ble utpekt som leder for utredningen. Per 2023 er det ikke tatt noen beslutning.