Hva er Beta?
Hva er en god beta for en aksje?
Tenk deg at du ønsker å investere i en aksje, men du er ikke sikker på hvordan du skal bestemme risikoen forbundet med den. Du vil ikke gjøre en feil mens du investerer dine hardt opptjente penger. Hva om det var en måte å måle risikoen for en aksje på? Det er her "beta" kommer inn i bildet.
Beta er en viktig beregning for investorer for å måle en aksjes risikonivå. Den sammenligner en aksjes prisbevegelser med det totale markedet, og gir innsikt i hvor mye en aksjes pris svinger som svar på markedsendringer.
- En verdi på 1 betyr at aksjen beveger seg i takt med markedet
- En verdi mindre enn 1 indikerer at den er mindre flyktig
- En verdi større enn 1 antyder at den er mer volatil enn markedet
Derfor kan investorer som er risikovillige foretrekke å investere i aksjer med lavere betaverdier, mens tradere som er villige til å ta på seg mer risiko kan foretrekke å investere i aksjer med høyere betaverdier.
Det er viktig å merke seg at beta er avhengig av historiske data, så også selskapets økonomiske helse og markedstrender bør vurderes når investeringsbeslutninger tas. Til tross for sine begrensninger, er beta fortsatt et verdifullt verktøy for investorer for å forstå en aksjes risikonivå og potensial for avkastning.
Hvordan beregnes Beta?
For å beregne beta, brukes historiske data om en aksjes prisbevegelser for å sammenligne den med prisbevegelsene i det totale markedet. Spesifikt beregnes beta ved å se på kovariansen av aksjeavkastningen og markedsavkastningen, og deretter dele dette tallet med variansen av markedsavkastningen. Denne beregningen gir en numerisk representasjon av aksjens volatilitet i forhold til markedet.
Siden den er avhengig av historiske data, kan verdiene endre seg over tid ettersom markedsforhold og andre faktorer endrer seg. Dette betyr at investorer ikke bør stole utelukkende på beta når de tar investeringsbeslutninger. De bør også vurdere andre faktorer, for eksempel et selskaps økonomiske helse og markedstrender, for å ta informerte beslutninger om hvilke aksjer de skal investere i.
Siden den er avhengig av historiske data, kan verdiene endre seg over tid ettersom markedsforhold og andre faktorer endrer seg. Dette betyr at investorer ikke bør stole utelukkende på beta når de tar investeringsbeslutninger. De bør også vurdere andre faktorer, for eksempel et selskaps økonomiske helse og markedstrender, for å ta informerte beslutninger om hvilke aksjer de skal investere i.
I tillegg er det verdt å merke seg at denne indikatoren ikke alltid er en perfekt indikator på en aksjes risikonivå. For eksempel kan det hende at beta ikke fullt ut fanger opp risikoene forbundet med et selskap som opererer i en svært volatil bransje eller som står overfor andre unike risikoer.
Til tross for disse begrensningene, er beta fortsatt et nyttig verktøy for tradere som ønsker å få innsikt i en aksjes risikonivå og potensial for avkastning.
Aksjer vs Beta: hvorfor bruke det når du handler?
Den primære bruken av beta er å gi innsikt i en aksjes forhold til det bredere markedet. Aksjer med betaverdier på mindre enn 1 kan tilby en viss grad av stabilitet under markedsnedgangstider, noe som kan være attraktivt for investorer som ønsker å minimere risiko.
Motsatt kan aksjer med betaer større enn 1 tilby større potensial for avkastning under markedsoppganger, noe som kan være attraktiv for investorer som er villige til å ta på seg mer risiko i jakten på høyere avkastning.
Denne informasjonen er spesielt nyttig for investorer som ønsker å diversifisere porteføljene sine, siden den lar dem velge aksjer som har ønsket grad av korrelasjon med markedet, og hjelper dem med den generelle handelen risikostyring.
I tillegg kan beta brukes som et verktøy for å sikre seg mot markedsvolatilitet, spesielt i tider med økonomisk usikkerhet. Å velge aksjer med lave verdier reduserer eksponeringen for markedsrisiko, mens utvalgte aksjer med høye betaverdier potensielt kan øke risikoen, men også tilby større potensiale.
Eksempler på beregning av Beta med instrumenter
Investorer har flere metoder for å beregne beta, inkludert regresjonsanalyse, kovarians og korrelasjon.
Trade med Demo: Reelle tradingforhold uten risiko
Trade risikofritt på Skillings prisvinnende plattformer med en 100k NOK demokonto.
- Regresjonsanalyse
- Bruker historiske prisdata til å forutsi fremtidige kursbevegelser og beregne en aksjes beta-koeffisient.
- Kovarians
- Måler hvordan to variabler beveger seg sammen og kan brukes til å beregne beta ved å bestemme om en aksjes avkastning beveger seg i samme eller motsatt retning som det totale markedets avkastning.
- Korrelasjon
- Måler styrken til forholdet mellom to variabler, med en positiv korrelasjon nær 1 som indikerer høy beta og en negativ korrelasjon nær -1 som indikerer lav beta.
Disse metodene er nyttige for å bestemme en aksjes beta-koeffisient og dens forhold til det bredere markedet. Det er viktig å merke seg at beta er avhengig av historiske data og ikke er en perfekt indikator på en aksjes risikonivå.
Ved å bruke en kombinasjon av metoder og vurdere flere faktorer, kan investorer få en mer omfattende forståelse av en aksjes risikonivå og potensial for avkastning.
Selskaper med høyeste og laveste årlige beta i 2024
Høye betaaksjer i 2024: Først på listen er Apache Corp (APA.US) med en beta på 3,32 (per 19. januar 2024). Dette indikerer at Apache Corp er mer volatil enn markedet, og som et resultat må tradere være ekstra forsiktige når de investerer i denne aksjen. Andre på listen er Caesars(CZR.US) med en Beta på 2,9 (per 19. januar 2024). Deretter har vi Devon Energy (DVN.US), med en Beta på 2,32 (per 19. januar 2024).
Laveste betaaksjer i 2024: De beste selskapene med den laveste betaversjonen i 2024 er Gilead Sciences (GILD.US), med en beta på 0,309 (per 19. januar 2024). Pfizer (PFE.US) kommer på andreplass, med en Beta på 0,555 (fra 19. januar 2024), etterfulgt av AT&T (T.US), med en Beta på 0,708 (per 19. januar 2024). Disse lav-beta-aksjene gir deg kanskje ikke stor avkastning, men de er mer stabile og tryggere investeringer.
Opplev Skillings prisvinnende plattform
Test alle Skillings handelsplattformer på Web, Android eller iOS.
Konklusjon
Oppsummert er beta en avgjørende faktor som investorer må vurdere når de vurderer aksjer. Det er et utmerket verktøy for å vurdere en aksjes risikonivå og potensielle avkastning, spesielt for de som er følsomme for markedssvingninger. Ved å analysere en aksjes beta, kan investorer ta informerte beslutninger om hvor mye risiko de er villige til å ta på seg i forhold til det bredere markedet, slik at de kan administrere porteføljen sin mer effektivt. Videre kan beta hjelpe investorer med å sikre seg mot markedsvolatilitet, og redusere deres samlede porteføljerisiko i tider med økonomisk usikkerhet.
Til syvende og sist er det viktig for investorer å huske at beta kun er én av flere faktorer å vurdere når de vurderer aksjer. Faktorer som ledelsesresultater, bedriftsøkonomi og bransjespesifikke risikoer må også tas i betraktning for å bygge en veldiversifisert portefølje som tåler opp- og nedturene i aksjemarkedet.
Ved å bruke beta og andre evalueringsverktøy i kombinasjon, kan investorer ta mer informerte beslutninger og bygge porteføljer som er bedre rustet til å håndtere markedsvolatilitet og usikkerhet.
Lurer du på hvordan aksjer handles?
Lær gratis:
- Ulike typer aksjer
- Hvordan aksjehandel fungerer
- Fordeler med aksjehandel
- Typer utvekslinger
- Bevegelse av aksjekurser
- Hvordan lese en aksje
Vanlige spørsmål
1. Hva forteller Beta oss om en aksjes avkastning?
Beta gir oss en ide om hvor mye vi kan forvente at en aksjes pris endres gitt en endring i markedet. For eksempel, hvis en aksje har en beta på 1,5, betyr det teoretisk at for hver 1% endring i markedet, kan vi forvente en 1,5% endring i aksjens pris i samme retning.
2. Hva er begrensningene ved bruk av Beta til å investere?
Mens beta er et nyttig mål på en aksjes volatilitet sammenlignet med markedet, har den noen begrensninger. Den tar kun i betraktning historiske data, så den kan ikke forutsi fremtidig volatilitet nøyaktig. Beta tar heller ikke hensyn til endringer i et selskaps grunnleggende forhold, som endringer i ledelsen eller bransjekonkurranse. Til slutt måler beta en aksjes systemiske risiko, men ignorerer usystematisk risiko (risikoer som er unike for et spesifikt selskap eller bransje). Derfor bør investorer bruke beta sammen med andre økonomiske beregninger og kvalitative faktorer når de tar investeringsbeslutninger.
3. Kan Beta være negativ?
Ja, en betaversjon kan være negativ, selv om den er relativt sjelden. En negativ beta betyr at aksjen beveger seg i motsatt retning av det totale markedet. Dette kan potensielt være fordelaktig i et bjørnemarked der de fleste aksjene går ned. En negativ beta-aksje kan imidlertid gi dårligere resultater i et oksemarked når de fleste aksjer stiger.
4. Vurderer Beta retningen på aksjekursbevegelsen?
Nei, beta måler bare størrelsen på en aksjes kursbevegelse i forhold til markedet, ikke retningen på bevegelsen. En høy beta betyr ikke nødvendigvis at aksjekursen vil gå opp, det betyr bare at prisen sannsynligvis vil bevege seg mer enn markedet.
5. Hvor ofte bør Beta beregnes på nytt?
Siden beta er basert på historiske data, bør den beregnes på nytt med jevne mellomrom for å sikre at den fortsatt er nøyaktig. Hyppigheten avhenger av investorens behov, men generelt sett er det en god praksis å beregne beta på nytt årlig.
6. Er Beta nyttig for alle typer aksjer?
Beta er mest nyttig for aksjer som er en del av en større markedsindeks, som SPX 500. For aksjer som ikke er inkludert i disse indeksene, eller for aksjer i fremvoksende markeder, er beta kanskje ikke like nøyaktig eller nyttig.
7. Hva er noen andre beregninger å vurdere sammen med Beta?
Investorer bør vurdere andre beregninger som Alpha (som måler en aksjes ytelse i forhold til markedet), R-kvadrat (som måler korrelasjonen mellom en aksjes ytelse og markedet) og standardavvik (som måler en aksjes volatilitet). I tillegg bør grunnleggende analyseberegninger som P/E ratio, utbytteavkastning og inntektsvekst også vurderes.
Ikke investeringsråd. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning.
