Som navnet antyder, representerer vanlige aksjer også kjent som aksjer felles eierskap i et selskap. Når du kjøper vanlige aksjer, eier du en liten del av det selskapet. Dette gir deg en andel av selskapets gevinster og stemmerett på viktige beslutninger. Fortsett å lese for å lære hvordan det fungerer.
Hva er vanlig aksje?
Fellesaksjer er en type eierskap i et selskap. Når du kjøper vanlige aksjer, eier du en liten del av selskapet. Dette eierskapet gir deg visse rettigheter, for eksempel å stemme på viktige bedriftsbeslutninger og motta en andel av selskapets overskudd, vanligvis i form av utbytte.
Selskaper utsteder aksjer for å samle inn penger til ulike formål, som å utvide virksomheten eller utvikle nye produkter. Som fellesaksjonær har du potensial til å dra nytte av selskapets vekst. Verdien av dine aksjer kan imidlertid gå opp eller ned basert på hvor godt selskapet presterer. Å investere i aksjer kan være en måte å bygge formue på over tid, men det følger også med risiko.
Eksempel på vanlig aksje
Tenk deg at du vil investere i et velkjent selskap som Apple Inc. Du bestemmer deg for å kjøpe aksjer i Apples ordinære aksjer. Ved å gjøre dette blir du deleier i Apple, selv om det bare er en liten brøkdel.
Som felles aksjonær får du visse fordeler. For eksempel, hvis Apple tjener profitt og bestemmer seg for å dele ut utbytte, mottar du en del basert på antall aksjer du eier. I tillegg, hvis Apple holder et aksjonær møte for å stemme over viktige avgjørelser, som å velge styremedlemmer, har du rett til å stemme.
Apples aksjeverdi kan variere basert på dens økonomiske resultater, lanseringer av nye produkter og markedsforhold. Hvis Apple gjør det bra, kan verdien av aksjene dine øke, slik at du kan selge dem til en høyere pris. Men hvis selskapet står overfor utfordringer, kan verdien av aksjene dine synke.
Typer felles aksjer
1. Klasse A- og klasse B-andeler
Noen selskaper tilbyr klasser av vanlige aksjer, som klasse A og klasse B-aksjer.
Hva er forskjellen?
- A-aksjer har vanligvis flere stemmerettigheter sammenlignet med B-aksjer. For eksempel kan én A-andel gi deg 10 stemmer, mens én B-aksje kan gi deg bare 1 stemme.
- Klasse B-aksjer har ofte færre stemmerettigheter, men kan være tilgjengelige til en lavere pris eller tilby andre fordeler.
Eksempel: Alphabet Inc. (Googles morselskap) har klasse A (GOOGL) og klasse B-andeler. A-aksjer har stemmerett, mens B-aksjer ikke har stemmerett.
2. Stemmegivende kontra ikke-stemmeberettigede aksjer
Selskaper kan utstede ordinære aksjer med eller uten stemmerett.
Hva er forskjellen?
- Stemmeaksjer lar aksjonærene stemme over selskapets beslutninger, for eksempel å velge styremedlemmer eller godkjenne større endringer.
- aksjer uten stemmerett gir ikke aksjonærene stemmerett, men de lar deg likevel motta utbytte og dra nytte av selskapets vekst.
Eksempel : Noen selskaper, som Facebook (Meta), har aksjer uten stemmerett tilgjengelig for investorer.
3. Utbyttebetalende vs. ikke-utbyttebetalende aksjer
Vanlige aksjer kan også kategoriseres basert på om det gir utbytte eller ikke.
Hva er forskjellen?
- utbyttebetalende aksjer gir deg regelmessige utbetalinger fra selskapets overskudd.
- Ikke-utbyttebetalende aksjer tilbyr ikke utbyttebetalinger, men kan verdsettes mer over tid.
Eksempel: Mange teknologiselskaper, som Apple, betaler utbytte til sine aksjonærer, mens andre, som Amazon reinvesterer fortjeneste i selskapet i stedet.
Foretrukket kontra vanlig aksje
| Foretrukket aksje | Vanlige aksjer | |
|---|---|---|
| utbytteprioritet | Foretrukne aksjonærer mottar utbytte før vanlige aksjonærer, ofte til en fast rente. | Vanlige aksjonærer mottar utbytte etter foretrukne aksjonærer, og utbytte er ikke fastsatt. |
| Stemmerettigheter | Foretrukne aksjonærer har vanligvis ikke stemmerett i bedriftsbeslutninger. | Vanlige aksjonærer har vanligvis stemmerett, slik at de kan påvirke bedriftens retningslinjer. |
| utbyttestruktur | Utbytte er vanligvis faste og kan være kumulative, noe som krever utbetaling av tapte utbytter i fremtiden. | Utbytte kan variere basert på selskapets lønnsomhet og styrets skjønn. |
| avviklingspreferanse | I likvidasjon betales foretrukne aksjonærer før vanlige aksjonærer, men etter gjeld eiere. | Ved avvikling betales vanlige aksjonærer etter alle gjeld og foretrukne aksjonærer. |
| Kapitalvurdering | Noen foretrukne aksjer kan konverteres til et spesifisert antall vanlige aksjer, noe som gir potensial for kapitalvekst. | Vanlige aksjonærer drar direkte nytte av kapitalvekst hvis selskapets aksjekurs øker. |
| Risikonivå | Lavere risiko sammenlignet med ordinære aksjer på grunn av stabilt utbytte og likvidasjonspreferanse. | Høyere risiko sammenlignet med preferanseaksjer på grunn av variasjon i utbytte og gjenstående kravstatus. |
| Inntektsstabilitet | Gir mer stabile inntekter gjennom fast utbytte, appellerer til risikovillige investorer. | Inntektene er mindre stabile og avhengig av selskapets prestasjoner og styrebeslutninger. |
| Markedsfølsomhet | Foretrukne aksjekurser er generelt mindre følsomme for markedsforhold. | Vanlige aksjekurser er mer følsomme for markedsforhold og selskapets ytelse. |
Fordeler og ulemper med vanlig aksje
| Fordeler | Ulemper |
|---|---|
| 1. Potensial for høy avkastning: Vanlige aksjer gir potensial for betydelig kapitalvekst over tid. Hvis et selskap presterer godt, kan aksjekursen øke, noe som fører til betydelig avkastning for investorer. | 1. Høyere risiko: Vanlige aksjer er generelt mer volatile enn andre investeringer, for eksempel obligasjoner eller foretrukne aksjer. Verdien av ordinære aksjer kan variere mye basert på markedsforhold, selskapets ytelse og økonomiske faktorer. Investorer kan oppleve betydelige tap, spesielt hvis selskapet presterer dårligere eller står overfor økonomiske vanskeligheter. |
| 2. Stemmerett og eierskap: Vanlige aksjonærer har vanligvis stemmerett på aksjonær , slik at de kan stemme i viktige saker som styrevalg og bedriftspolitikk. Dette gir investorene medbestemmelse i selskapets retning og styring. | 2. Ingen garantert avkastning: I motsetning til obligasjoner eller foretrukne aksjer, garanterer ikke vanlige aksjer utbytte eller avkastning på den opprinnelige investeringen. Selskaper kan velge å ikke betale utbytte eller kan reinvestere overskudd i virksomheten i stedet for å dele det ut til aksjonærene. |
Sammendrag
Som du har sett, representerer vanlige aksjer eierskap i et selskap, og tilbyr både potensialet for høy avkastning og noen iboende risikoer. Å investere i ordinære aksjer betyr å delta i et selskaps suksess og ha medbestemmelse i fremtiden gjennom stemmerett. Det innebærer imidlertid også høyere volatilitet og ingen garantert avkastning.
Ønsker å handle globale aksjer som Tesla(TSLA) og til og med råvarer som gull - XAUUSD og sølv - XAGUSD med svært lav gebyrer? Registrer deg for Skilling i dag og dra nytte av våre prisvinnende handelsplattformer designet for både nybegynnere og erfarne traders.
