Etter flere måneder med svak økonomisk utvikling og lav inflasjon, mener Sveriges skyggeutvalg – «skuggdirektionen» – at Riksbanken nå må handle. I sin vurdering for juni beskriver panelet situasjonen som et “åpent mål” for nye rentekutt. Begrunnelsen er svak innenlandsk etterspørsel, synkende prisvekst og usikkerhet i verdensøkonomien.
Tegn på svakhet
Riksbanken startet sin rentenedsettelsesfase i januar 2025, da styringsrenten ble redusert fra 2,50 % til 2,25 %. Selv om kuttet ble godt mottatt, har økonomien fortsatt å vise svakhet. Forbrukertilliten er lav, husholdningene holder tilbake på forbruket, og arbeidsledigheten har steget svakt.
Ved siste møte anbefalte flertallet i skyggeutvalget et nytt kutt til 2,00 %. Spesielt medlemmer med tilknytning til fagbevegelsen tok til orde for flere rentekutt i løpet av året, og viste til at inflasjonsfaren nå er mindre fremtredende enn før.
Etterslep og makrofare
Økonomer peker på at renteøkningene fra 2022 og 2023 fortsatt preger husholdningene og næringslivet. Mange sitter med høye boliglånsrenter, og bedrifter holder igjen på investeringer. Risikoen, ifølge skyggeutvalget, er at Riksbanken reagerer for sent og forverrer nedturen ved å være for forsiktig.
Samtidig advarte enkelte medlemmer i mars mot for raske kutt, med henvisning til geopolitisk usikkerhet, spesielt innenfor energimarkeder og internasjonal handel.
Europeisk retning og valutapress
Sverige følger et bredere europeisk mønster. Den europeiske sentralbanken (ECB) har allerede begynt å kutte renten, og flere nordiske sentralbanker vurderer samme retning. Hvis Riksbanken venter for lenge, kan kronen styrke seg for mye – noe som vil ramme eksport og gjøre inflasjonsmålet vanskeligere å nå.
Den svenske kronen har styrket seg de siste ukene, særlig mot euro og dollar. Dette har fått eksportbedrifter til å uttrykke bekymring, særlig innen skogbruk og industri. En sterkere krone senker også importert inflasjon, noe som gir sentralbanken ytterligere rom for rentekutt.
Samspill med finanspolitikken og fokus på 19. juni
Flere analytikere etterlyser bedre koordinering mellom pengepolitikken og finanspolitikken. Offentlige investeringer og målrettede støtteordninger kan forsterke effekten av lavere renter og stimulere innenlandsk etterspørsel.
I tillegg understreker mange at troverdigheten til Riksbanken står på spill. Ved å handle i tide og kommunisere tydelig, kan sentralbanken demonstrere ansvar for både inflasjonskontroll og økonomisk stabilitet. Dette er spesielt viktig når lønnsveksten er lav, og husholdningene fortsatt er forsiktige.
Global kontekst og boligmarkedets rolle
Utenfor Sverige ser vi lignende endringer i pengepolitikken. Den amerikanske sentralbanken avventer nye data, mens Bank of England signaliserer forsiktighet på grunn av seig inflasjon. I dette bildet vil Riksbankens valg få internasjonal oppmerksomhet, spesielt fordi svensk økonomi er svært avhengig av globale kapitalstrømmer og handel.
Det svenske boligmarkedet spiller også en rolle i beslutningen. Prisene har stabilisert seg, men husholdningenes gjeldsnivå er fortsatt blant de høyeste i Europa. Rentekutt kan avlaste mange låntakere, men øker også faren for overoppheting i eiendomsmarkedet. Balansen mellom stimulans og finansiell stabilitet er derfor avgjørende.
Dra nytte av volatiliteten i aksjemarkedene
Trade på volatiliteten i aksjemarkedet. Gå aldri glipp av en mulighet.
77% av ikke-profesjonelle CFD-kontoer taper penger.
Konklusjon
Riksbankens neste rentemøte 19. juni vil være viktig for markedsforventningene. Enten det kommer et nytt kutt eller ikke, vil kommunikasjonen være kritisk. Markedet vil tolke hvert signal som en pekepinn på fremtidige prioriteringer. Skyggeutvalget er tydelig: Økonomien trenger støtte nå – ikke stillstand.
