President Donald Trump har nå vendt blikket mot underholdningsindustrien i sin handelskrig. Søndag kveld skrev han på Truth Social at han planlegger å innføre en 100 % toll på alle filmer produsert i utlandet som importeres til USA.
Dette skifter fokuset bort fra varer som biler og klær, og over til tjenester — en sektor som utgjør en mye større del av amerikansk økonomi. Men kan en toll som normalt brukes på fysiske varer virkelig anvendes på filmer?
Hvordan ville en filmtoll fungere?
Filmer er en del av tjenesteøkonomien, ikke vareøkonomien. I motsetning til biler eller elektronikk krysser ikke filmer grenser fysisk — de leveres digitalt. For å innføre en toll måtte myndighetene definere filmens verdi, vurdere hvor mye utenlandsproduksjon som teller som «import», og etablere et rammeverk for håndheving.
Bransjeeksperter er skeptiske. Mange lurer på om Trump faktisk er seriøs, eller bare lanserer en idé. Det hvite hus uttalte mandag at ingen endelige avgjørelser var tatt, og Trump selv sa at han ville rådføre seg med bransjen.

Det store bildet: Amerikansk tjenesteoverskudd
Selv om Trump ofte peker på USAs handelsunderskudd på varer, har landet faktisk et betydelig overskudd på tjenester. USA er verdens største eksportør av tjenester som underholdning, finans og teknologi. Å innføre toll på importerte filmer kan utløse gjengjeldelse fra handelspartnere og skape risiko i sektorer der USA har et konkurransefortrinn.
Økonomen Justin Wolfers advarer om at dette kan føre til en farlig opptrapping og gjøre USA sårbart for mottiltak mot tjenestesektoren.
Bransjens reaksjon
Hollywood er langt fra begeistret. Filmselskaper og strømmetjenester som Netflix, Disney og Warner Bros. Discovery uttrykte bekymring, og aksjekursene falt på mandag etter Trumps kunngjøring. Selv om Trump har pekt på reelle utfordringer som «runaway production» — der utenlandske byer lokker til seg prosjekter med skattekutt — mener bransjefolk at toll ville være nærmest umulig å håndheve og kunne stoppe store produksjoner.
Konklusjon
Trumps nyeste tollforslag berører en følsom sektor: USAs blomstrende tjenesteøkonomi. Selv om det fortsatt er uklart om planen blir realisert, reiser debatten viktige spørsmål om hvordan handelspolitikk fungerer i en digitalisert økonomi.